Flått

FLÅTT ER ET EDDERKOPPDYR SOM TRIVES I SKOG OG MARK, LANGS KYSTEN OG I HØYDENE.

Den holder seg til svale områder der det er fuktig, i gress og lyng. Det finnes over 900 ulike arter i verden, og mange av disse kan smitte mennesker med sykdom.

I Norge regnes ofte flåttsesongen fra april til november så lenge temperaturen er over 4-5 C°, men dette kan variere fra år til år. Den er mest aktiv på sommeren når det er høy temperatur og luftfuktighet, men man kan faktisk også bli bitt på vinteren. Dersom temperaturen kryper noen få grader opp på plussiden og det ikke er snø på bakken, kan flåtten være aktiv. Den har nemlig antifryseproteiner i kroppen, slik at den klarer å overleve i kulda.

Flåtten suger blod av fugler og pattedyr, inkludert mennesker, og har derfor potensiale til å overføre flere sykdommer.

Når flåtten blir sulten vil den bevege seg oppover i terrenget og lokalisere seg i høyt gress, der den venter på passerende dyr og faller raskt ved vibrasjon og kontakt. Flåtten biter seg fast i vertsdyret, og der kan den bli værende i flere dager inntil den er mett.

Spredning av flått skjer via andre dyr som trekkfugler, rådyr og hjort. Flåtten kryper på kroppen og biter seg fast i områder med tynn hud eller i åpne sår. En oppfylt flått kan bli opptil 15 mm, og den vil da være kuleformet og gråblå. Man vil ikke merke bittet, da den har bedøvelse i spyttet.

Etter at de voksne hunnene har sugd blod av et vertsdyr ramler de av, og de graver seg ned i strølaget på bakken. Her legger hun vanligvis mellom 2000 og 3000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og de små larvene, som bare er rundt en halv millimeter lange, kryper opp i markvegetasjonen. Her sitter de og venter på forbipasserende fugler, pattedyr og firfisler.

Skogflått er den arten som er mest utbredt, og den blir regnet som den verste smittebæreren blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa.

Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig for å begrense muligheten for overføring av smitte.

Det er viktig å huske på at man også kan få flåttbitt via egne husdyr som hund eller katt. Flåtten biter seg fast og kan dermed bli med inn i huset.


BORRELIOSE

Den vanligste flåttbårne sykdommen hos mennesker. Dette er en bakterie som angriper kroppen, og det finnes ingen vaksine mot denne. Ofte blir den behandlet med antibiotika.

TBE-VIRUS (SKOGFLÅTTENCEFALITT / HJERNEBETENNELSE)

En sykdom som skyldes et virus (TBE-virustick-borne encephalitis). Det finnes ingen behandling mot TBE, men det finnes vaksine. Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til alle som er mye i marka. Her vil smitten kunne skje så godt som umiddelbart etter at flåtten har startet å suge blod.

ANAPLASMOSE

En sykdom som gir influensalignende symptomer og som også er en bakteriell infeksjon som kan behandles med antibiotika.

BABESIA

En parasitt som kan gi sykdom hos mennesker. Parasitten angriper i hovedsak røde blodceller og kan gi feber og frysninger som kommer og går. Symptomene ligner på influensa, med leddsmerter, utmattelse og følelse av mangel på luft. Dette kan imidlertid variere mellom babesiavariantene og individuelt mellom mennesker. Selve parasitten kalles Babesia, mens sykdommen denne parasitten gir normalt går under betegnelsen Babesiois.


BRUK NATUREN, MEN TA DINE FORHOLDSREGLER OG BESKYTT DEG MED FJELLULLA OG ANTIBUG TEXTILE -TEKNOLOGI.

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr 0.00